Vi har flere laboratorier for elektrofagene på instituttet. Disse inkluderer høyspennings- og elkraftlab, automasjon og elektronikk. Her skal jeg prøve å fortelle litt om de forskjellige aktiviteter og oppgaver som foregår på disse

Hvordan er det å ha lab da..???

Det er fint å kunne kombinere teori og praksis, spesielt for den som ikke har gått den praktiske veien på videregående eller fagskole
Vi har egne labingeniører som tar seg av veiledning i forbindelse med oppgavene
Vi har fått en god del nytt utstyr slik at vi kan henge med i utviklingen som skjer meget raskt. Dette innebærer nyinnkjøpte motorer, frekvensomformere og annet utstyr som stadig utvikles videre. Likevel er hovedprinsippene for mye at utstyret likevel de samme som de har vært i lang tid.
For den som er vant til å jobbe, for eksempel som elektriker, blir laben likevel uvant. Det skjer på en litt mer rett-fram-måte, og du følger oftest en fastsatt veiledning. Men det ødelegger ikke moroa med å få kople litt i praksis.
Gruppearbeid er en selvfølge, og da gjelder det å bare henge seg på. Godt samarbeid på laben er derfor litt viktig.
Det er bare å kaste seg ut i det. Man har som regel ikke mer moro enn den man lager selv.

Høyspennings- og elkraftlab:

Her har det skjedd en del det siste året. Sommeren 2006 ble den gamle laben plukket fra hverandre, og det har frem til februar 2007 blitt jobbet med ombygging og nyinstallasjon av elektrisk utstyr. Mye av det gamle ble kastet, men en del tatt vare på. Noe for å vise hvordan ting var oppbygd før, og noe som fortsatt blir brukt når vi jobber der oppe. Både nye og gamle motorer går fortsatt rundt. Uansett er ihvertfall en større fornyelse gjennomført, og vi har begynt å bruke denne flittig nå når den endelig er klar til å ta imot studenter som klør etter litt praksis utenom all teorien man naturlig nok har på ingeniørhøskolen.

Oppgraderingen skjer blant annet ved hjelp av et tilskudd på 200 000 kroner fra BKK, et stort kraftselskap på vestlandet, og penger fra en stiftelse etablert på initiativ av Trond Mohn, en rik bergenser kjent for å støtte utdanning, forskning og utvikling. Trond Mohn gav 12 millioner til startkapital for en siftelse ved Høgskolen i Bergen som skal oppdatere teknisk utstyr og laboratorier over en periode på 6 år. Stiftelsen ble etablert høsten 2005. BKK har stor nytte av utdanningen av elkraftingeniører, og viser ofte sin støtte til utdanningen her. Blant annet gjelder dette sterkstrømslab, arbeid med hovedprosjekt og ansettelser av ferdigutdannede elkraftingeniører.

På denne laben kjører vi ofte faste oppgaver knyttet til elektriske maskiner. Den er i bruk på alle 3 studieårene for elkraftlinjen. Her har vi transformatorer, asynkronmotorer, synkronmaskiner, frekvensomformer og andre komponenter som er beregnet for vekselspenninger (AC) på 230 og 400 volt i tillegg til likespenning (DC) opptil 230 volt. Det kjøres forskjellige koplingstyper, hastigheter, oppstartssekvens og lignende.

Høyspenning har ikke klassen min vært borti ennå, men vi har en mindre modell godt innelåst rett ved siden av den andre laben. Denne vil vi sannsynligvis stifte litt bekjentskap med i tredje og siste studieår. Her kommer nok enda strengere krav til sikkerhet når vi skal jobbe på denne. Men foreløpig så går det veldig bra mht sikkerheten. Selv om spenningen begynner å bli ganske høy, har jeg selv ennå til gode å oppleve at noen har fått kjenne det på kroppen der oppe (Laben ligger i tredje etasje altså..)

Elektronikklab:

Det er her alle ingeniørstudenter starter med lab. Ingen farlige spenninger, og minimal fare for å skade seg på noe som helst. Til gjengjeld er ting veldig små, og ledningene tilsvarende tynne. Så det gjelder å holde tunga rett i munnen. Små svarte kretser med mange bein er et “must” på elektronikkavdelingen. Chipen bør ha flest mulig bein . Her koples det opp små kretser som kan telle til 9 på små digitale display og kretser som styrer bittesmå lysdioder. Dette høres kanskje litt kjedelig ut, men det blir MYE mer avansert. Etterhvert blir det programmering med dataprogrammer, og overføring med datakabel til avanserte elektroniske kretskort. Disse kan styre større digitale display med tekst på, og noen drister seg til å lage avanserte ting som GPS posisjoneringssystem eller andre ting som en elkraftstudent ikke på langt nær har nok kunnskap til å forklare så mye om..!!!

Det som derimot er sikkert, er at det er moro når man har fått satt alle de små ledningene på riktig plass, og alle lys lyser når de skal, eller at det lille sjusegmentsdisplayet ditt (Det er et lite digitalt display som kan vise tall fra 0 til 9, f.eks som på klokkeradioen din!!) endelig teller riktig, og tallet lyser akkurat slik det skal. Vi har vel alle sett det kryptiske klokkeslettet som står og lyser fra enkelte bygg i byer rundt omkring der bare halvparten av lysene som skulle lyst faktisk lyser, og man må gjette seg til hva både klokka og utetemperaturen faktisk er. Ovenfor ser dere bilde av studenter som går på elektronikkstudiet, og bruker datamaskin, kretskort og oscilloskop som tegner opp spenningene som kurver på en grønn skjerm.

Automasjonslab:

Her er det vel egentlig PLS (Programmerbar Logisk Styring) som står i fokus. I et fag som heter styrings- og overvåkningsteknikk lærte vi del om å programmere styringer. Disse mottar signaler fra mange sensorer om en eller annen tilstand, og på bakgrunn av denne informasjonen styrer den slik den er blitt programmert til. På automasjonslaben er det hovedsaklig PLS-enheten, datamaskiner og noen modeller som står. En av modellene som er mye brukt, er et styringsskap for simulering av lyskryss. Dette er bygd av utbyttede lys for biler og fotgjengere som vegvesenet har kassert, og skolen fått ta over. De fungerer fortsatt bra til vårt bruk, og det er jo gøy å kunne ha litt “originalt” utstyr å øve seg på også!!

I sammenheng med automasjonslaben kan jo nevnes en årlig konkurranse ved HiB. Dette er en teknologikonkurranse som er åpen for alle studentene der de kan melde seg på. Oppgaven er å programmere en Lego Mindstorms robot. Her er det mye å leke seg med, og de som deltar i denne konkurransen er ofte ekstra nysgjerrige på å lære seg programmering. Nedenfor vises to vidoer fra siste konkurranse, i 2006. I år er det ny oppgave, og doblet førstepremie til 6000 kroner. Det er snakk om presisjon og hurtighet når roboten skal gjennomføre gitt oppgave på kortest mulig tid. Dette er en begivenhet som mange studenter følger finalen i når den om våren går av stabelen i høgskolens festsal. Ellers er det spesielt første, og kanskje litt i andre studieår du er innom alle labene og får litt innblikk i disse. Deretter vil du primært holde til på den laben som hører til den studieretningen du selv går på.

Vi håper du har fått litt inntrykk av hva vi holder på med.